Hva er sikkerhet?


Bilde av en hvelvdør

Menneskets behov for sikkerhet (2) har alltid vært til stede, men vår evne til å oppnå sikkerhet har variert. I tidligere tider var det mye tilfeldigheter og tilgang til ressurser som avgjorde. Slik er det kanskje også i dag. En forskjell som imidlertid har blitt mer og mer fremtredende er hvor opptatt vi er av temaet sikkerhet og behovet for å være trygg. Dette til tross, behovet for å føle seg sikker kan i noen tilfeller være vanskelig å kombinere med mulighetene til å oppnå det.

Det er tre sentrale spørsmål du bør spørre deg selv i denne sammenhengen, uansett om du er virksomhetens leder, virksomhetens rådgiver innen sikkerhet eller utfører sikkerhetsoppgaver i en virksomhet: Hva er sikkerhet (for meg), hvordan oppnår jeg det og hvordan vet jeg at jeg har det? Spørsmålene er ikke bare retoriske, men svært viktige å besvare i den praktiske løsningen av virksomhetens sikkerhetsutfordringer.

"en tilstand – fravær av uønskede hendelser, frykt og fare"

Det tradisjonelle svaret på det første spørsmålet er at det er en tilstand – fravær av uønskede hendelser, frykt og fare. Utfordringen er at dette aldri er en statisk tilstand. Sikkerhet er en dynamisk balansering av motstridene viljer, begjær, frykt og handling. Tilstanden har også to ulike dimensjoner – en fysisk tilstand og en sinnstilstand. Og det er innenfor den siste dimensjonen ting begynner å bli virkelig vanskelig. Det betyr blant annet at du kan føle deg sikker, uten å være det, men du kan også føle deg utrygg, men være sikker. Dette illustrerer at det ikke finnes noen enkle løsninger, og for å oppnå sikkerhet kreves det akademisk kompetanse i tillegg til praktisk erfaring. Tilnærmingen til problemstillingen ”sikkerhet” må derfor skje ved å bruke relevante momenter innen mange ulike disipliner, som for eksempel psykologi og sosiologi, i tillegg til ulike teknologiske og andre disipliner.

Uansett, det første du bør spørre deg selv er: har vi en sikkerhetskontekst (3) eller ikke. For å ha en sikkerhetskontekst må noen forutsetninger være innfridd. For det første må det være noe av verdi som en eier eller en forvalter ikke ønsker skal ødelegges eller fjernes. Deretter må det være en antagonist (4) som ønsker å ødelegge eller tilegne seg denne verdien. Sist, men ikke minst må det være en beskytter som søker å hindre at antagonisten får påvirket eller tilegnet seg verdien som søkes beskyttet. Det er imidlertid viktig også å erkjenne at forholdet mellom de ulike faktorene påvirkes av den aktuelle situasjonen, som raskt kan endre seg. Dette er det viktig at sikringstiltakene tar høyde for. Når du har oversikt over situasjonen og verdiene du eier eller forvalter, er det svært viktig at du setter deg et mål med sikringstiltakene og bestemmer deg for hvor langt du er villig til å gå for å innfri denne målsetningen. Jeg tenker her spesielt på hva du er villig til å gjøre for å oppnå den sikkerheten du ønsker. Det å ha en realistisk målsetning med eventuelle sikringstiltak er svært viktig å ha tidlig i arbeidet. Hvis dette mangler, er det ikke mulig å besvare de to neste spørsmålene – hvordan oppnår du sikkerhet, og hvordan vet du at du har det?

Det er mange ulike faktorer som påvirker valget av strategi og tiltak som må settes sammen på en optimal måte for å oppnå sikkerhet. Det betyr også at det er mange veier som ikke fører frem. Ulike disipliner har ulike tilnærminger, selv om mye også er likt mellom de ulike disiplinene. Eksempler på ulike tilnærminger er systemtankegangen, hvor fokus er å se på helheten ved å avdekke avhengigheter og forutsetninger for at systemet skal fungere som tiltenkt; herunder forhindre tap. Andre eksempler finner vi innenfor disiplinene kriminalitetsforebygging, risikohåndtering samt nasjonale og internasjonale relasjoner, med flere.

"uansett hvilken tilnærming du velger må den kombinere en rekke tiltak innenfor gruppene teknologi, organisasjon og menneske"

Uansett hvilken tilnærming du velger må den kombinere en rekke tiltak innenfor gruppene teknologi, organisasjon og menneske. Innenfor gruppen teknologi, finner vi fysiske, elektroniske og logiske sikringstiltak. I gruppen organisasjon har vi både hvordan vi organiserer de menneskelige ressursene hierarkisk i virksomheten, og skriftlige dokumenter som blant annet lover, forskrifter og andre skriftlige og muntlige rutiner som regulerer atferd. I den siste gruppen finner vi tiltak som søker å legge til rette for den opplyste og motiverte medarbeider innenfor sikkerhet. Den siste gruppen er spesielt viktig fordi den har så stor betydning også for de andre gruppene.

Dette høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det er flere faktorer som er med og kompliserer det hele. Forskningen innen blant annet psykologi og sosiologi har nemlig vist at vi mennesker har mange mangler og svakheter som kan gjøre det vanskelig å oppnå den sikkerheten vi søker. En systematisk tilnærming er derfor viktig, fordi dette bidrar til at vi unngår mange av fallgruvene vi kan falle i på veien mot målet.

Et eksempel på en slik systematisk tilnærming kan være å følge veilederen som i disse dager utarbeides i et samarbeid mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste. Veilederen går systematisk gjennom ulike momenter som en virksomhet må ta stilling til for å oppnå den sikringen virksomheten bestemmer seg for å ha. Selv om veilederen fokuserer på beredskap når det gjelder å kunne innføre ekstraordinære temporære tiltak ved endringer i virksomhetens risikobilde, kan den delen som omhandler prosess, også brukes i virksomhetens arbeid med å etablere eller revidere virksomhetens grunnsikring. Det er imidlertid viktig å presisere at beredskapstiltakene må bygge på grunnsikringen. Veilederen er forventet ferdigstilt og publisert i løpet av høsten 2009.

For å oppnå den sikringen du mener er riktig for deg er det viktig å gjøre de riktige tingene til riktig tid, hver gang. Dette representerer selvfølgelig en rekke utfordringer. En av disse utfordringene ligger i å besvare spørsmålet – hvordan vet du at du er sikker? Det eksisterer ingen enkle svar på det spørsmålet uten å være etterpåklok. Men etterpåklokskap er ingen god strategi alene. Mange innen sikringsbransjen uttaler imidlertid at dette er et spørsmål vi ikke kan svare på. Vel, dette er problemstillinger andre disipliner innen din virksomhet må forholde seg til daglig. De velger ofte å bruke en rekke ulike virkemidler for å gi et svar. Eksempler på dette er – hvordan vet markedsavdelingen at deres nye produkt vil selge? Hvordan vet ledelsen hvilken strategi som er riktig for å oppnå virksomhetens målsetning? Det de alle benytter seg av er ulike indikatorer som vil fortelle dem noe av svaret. Og har du mange nok gode indikatorer, vil sannsynligheten for at du har det riktige svaret øke. Utfordringen ligger i å finne de riktige indikatorene og tolke disse riktig. I vårt eksempel kan gode indikatorer være spørreundersøkelser, erfaringsdata fra bransjeorganisasjoner eller andre sammenlignbare virksomheter, sikkerhetsrevisjoner, penetrasjonstester, øvelser, med mer. Om alle eller flertallet av disse indikerer at du er sikker, øker sannsynlighet for at du nettopp er det. Selv om svaret aldri kan besvares før etter en hendelse, vil du med forhåpentligvis større sannsynlighet, kunne si om du vil lykkes i å avverge en uønsket hendelse eller ikke. Dette vil også indikere om du bør gjøre justeringer i sikringstiltakene eller ikke.

"skal du lykkes, må du ha kunnskap og vilje over tid"

Sikkerhetsarbeid er en evigvarende prosess av handlinger og mottiltak. Skal du lykkes, må du ha kunnskap og vilje over tid. Det finnes ingen enkle løsninger, og alle virksomheter er unike i sine forutsetninger og muligheter. Det som imidlertid er helt sikkert, er at om du tilnærmer deg problemstillingen både teoretisk og praktisk, vil sjansene dine for å lykkes øke. Behovet for systematisk tilnærming er også svært viktig. Årsaken til dette er at en grundig og systematisk tilnærming reduserer muligheten for at blant annet psykologiske faktorer, som vi alle påvirkes av, roter det til for oss i arbeidet med å oppnå den sikkerheten vi søker.

NOTER

  1. Certified Protection Professional, board certified in Security Management, ASIS International

  2. Med sikkerhet i denne sammenhengen menes det aktivt, eller passivt, å beskytte seg mot en bevisst handling som fører, eller kan føre, til en uønsket hendelse, som for eksempel tap av en verdi.

  3. Manunta, Giovanni. 1999. What is Security? Security Journal 12 (3):57-66

  4. En antagonist er en aktør som potensielt kan, eller reelt forsøker, å tilegne seg eller påvirke en verdi som søkes beskyttet.


Tilgjengelige foredrag
Siste innlegg
Arkiv
Søk etter tags
Ingen tagger enda.
Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square