Prosjektoppgave: Merkevarebygging og sikkerhet – en metode for å skape bevissthet og gode holdninger
Et tema som har interessert meg i mange år er den menneskelige faktor i sikkerhetsarbeidet. Dette var også tilfelle når jeg gjennomførte studiet Sikkerhetsledelse ved Handelshøyskolen BI i 2005 – 2006. Selv om det er litt rart å lese gamle skoleoppgaver med dagens øyne ble jeg inspirert av studentene ved årets Sikkerhetslederkurs på BI, etter at jeg hadde gleden av å undervise dem i to dager i november 2014, til å dele mine prosjekt- og fagoppgaver.
I tillegg til innledningen som dere finner under har jeg også lagt ved oppgaven i pdf slik at dere kan laste den ned om dere ønsker.
Innledning
Sikkerhetsbevissthet er ikke som mange kanskje tror det samme som læring, men det danner helt klart et grunnlag for læring, motivasjon og riktig prioritering. Sikkerhetsbevissthet er derfor et relevant og aktuelt tema for de fleste virksomheter. Enhver virksomhets kanskje største sikkerhetsmessige utfordring er nettopp å skape og opprettholde bevisstheten, kunnskaps- og ferdighetsnivået, samt gode holdninger blant egne ansatte og andre relevante parter.
De ansattes sikkerhetsbevissthet er viktig av mange årsaker, men vi kan spesielt trekke frem to faktorer. For det første kan mangel på fokus og bevissthet skape avvik, og disse avvikene kan få store konsekvenser. For det andre er sikkerhet en tilstand – fravær av uønskede hendelser (Forsvarsbygg, 2005). Denne tilstanden er ikke nødvendigvis varig, men må gjenskapes hver eneste dag (Vetaas, 2004). For å opprettholde eller skape god sikkerhet er vi derfor stadig nødt til å minne oss selv og andre om både farer og tiltak.
Andre viktige argumenter for dette arbeidet er blant annet menneskers evne til å dovne bort når noe blir monotont og du føler deg trygg fordi ingenting skjer (Oljedirektoratet, 2003). Det som i begynnelsen kan virke farlig, og/eller spennende, blir fort rutine, som gjør at bevisstheten og årvåkenheten reduseres eller kanskje til og med forsvinner. Mange virksomheter har erfart problemene ved å være i høy beredskap over lenger tid når ingenting skjer. En annen stor utfordring er menneskets dårlige evne til å huske ting som ikke blir kommunisert på en tilfredsstillende måte eller repetert ofte nok.
Ulike virkemidder for å påvirke menneskers sikkerhetsbevissthet, holdninger og adferd har blitt benyttet gjennom mange år, og vil i fremtiden fortstette og være viktig. Metodene har derimot endret seg etter hvert som samfunnet og sivilisasjonen har utviklet seg. Dette inkluderer også sikkerhetsperspektivet.
Propaganda og andre virkemidler ble blant annet brukt for å øke bevisstgjøringen av farene ved kompromittering av sensitiv informasjon og sikkerhetsbrudd i Norge og mange andre land under andre verdenskrig og den påfølgende kalde krigen (Sikkerhetsstaben, 1976). Eksemplene på plakater gitt under er kun et lite knippe av de som faktisk ble produsert og benyttet.
Selv om det i dag, over 60 år etter andre verdenskrig, kan være vanskelig å fastslå effekten av disse kampanjene har de mest sannsynlig hatt en innvirkning ved blant annet å øke sikkerhetsbevisstheten i befolkningen. Om disse kampanjene også resulterte i en reduksjon av antall kompromitteringer eller sikkerhetstruende hendelser er ikke kjent, men vi kan anta det.
Dette var tiltak som ble iverksatt under spesielle omstendigheter; verden var i krig og Norge var okkupert. Men hva om dette konseptet kan overføres til en virksomhets hverdag i dag, og rettes mot egne ansatte, kontraktører og samarbeidspartnere? Noen har faktisk gjort dette allerede i større eller mindre målestokk og på forskjellige måter. Eksempler vi kan trekke frem her er Norsk Tipping, Telenor, GE Healthcare og Forsvarets overkommando/sikkerhetsstaben (nå Nasjonal sikkerhetsmyndighet). Noen av disse har også gått så langt at det kan se ut som at de har etablert sikkerhet som merkevare i egen virksomhet.
Temaet for prosjektoppgaven ble valgt hovedsakelig på grunn av at fagfeltet er av interesse for forfatteren. Videre er det et ønske om å bidra i en viktig debatt og samtidig være med på å bringe temaet sikkerhetsbevissthet på dagsorden. Prosjektoppgaven kan være et bidrag til å øke kunnskapen og bevisstheten rundt temaet ved blant annet å identifisere viktige suksessfaktorer. Dette oppnås blant annet gjennom å kartlegge andres erfaringer slik at flere kan nyttegjøre seg av denne kunnskapen i egen virksomhet.
Videre her i innledning vil problemstillingen for prosjektoppgaven blir presentert. Prosjektets avgrensninger vil også bli klarlagt før viktige begreper som benyttes i oppgaven blir avklart. I de neste kapitlene vil vi deretter gå igjennom relevant litteratur fordelt under tre hovedkapitler; ledelse, markedsføring og kommunikasjon, før vi beskriver nærmere valg av metode og innhenting av data. Vi vil deretter ta for oss resultatene før vi foretar en tolkning av dataene sett opp i mot relevant litteratur. Prosjektoppgaven avsluttes med en konklusjon.
Oppgaven kan lastes ned her.
